Se alle artikler
Har du oversikt over de ulike delene av det norske strømmarkedet? Les mer om produksjon, transport og prissetting av strøm i denne artikkelen.
Det norske strømmarkedet er sammensatt og består av flere faktorer som til enhver tid må være i balanse. Både det norske og det europeiske strømmarkedet er deregulert, noe som betyr at det er fri konkurranse for kjøp og salg av strøm. Norge har eksport og import av strøm fra andre land.
Strømmarkedets ulike områder
Det norske strømmarkedet består av ulike områder der alle aktører spiller en viktig rolle og samarbeider for å sikre både produksjon og distribusjon av strøm.
1. Produksjon
Strømmen produseres fra mange ulike energikilder, som sol, vind og vann. Det er som å ha ulike ingredienser for å lage et måltid – hver enkelt bidrar til å skape den strømmen som trengs for å drive våre hjem, bedrifter og samfunn.
2. Distribusjon
Etter at strømmen er produsert, må den transporteres til våre hjem og bedrifter. Det er som å levere pakker fra et lager til ulike adresser – strømmen leveres gjennom strømnettet til hvert uttak der den trengs. Les mer om Norges ulike prisområder for strøm, og hvordan de påvirker strømprisen.
3. Handel
Elektrisiteten kjøpes og selges på det åpne markedet. Det er som å handle på et marked – ulike aktører tilbyr og etterspør strøm til ulike priser og vilkår for å oppfylle behovene til privat- og bedriftskunder.
4. Forbruk
Til slutt når strømmen ut til sluttbruker som bruker strøm til oppvarming, belysning og drift av alle apparater i hjemmet eller bedriften.
Strømmarkedet er delt inn i delmarkeder
Det er ikke helt enkelt å forstå hvordan strømmarkedet fungerer. Strømmarkedet består nemlig av fire delmarkeder, og alle har betydning for både strømprodusenter og strømkunder.
Dagen-før-marked
Dette markedet kalles ofte for spotmarkedet. Strømbørsen Nord Pool er for eksempel et spotmarked. Strømhandelen skjer her gjennom en auksjonsprosess der strømprisen fastsettes for alle timer neste døgn. Tidlig ettermiddag hver dag publiseres auksjonsresultatet, altså spotprisen på strømmen for kommende døgn, på strømbørsens nettsider. Dere kan se spotprisene på Nord Pools nettsider eller på fortum.no. Spotprisene gjelder for all strømproduksjon og alt strømbruk innenfor de ulike strømprisområdene.
Prissikringsmarked (finansiell handel)
I prissikringsmarkedet kan strømprodusenter, strømleverandører og større strømkunder handle langsiktige kontrakter for å sikre priser frem i tid. Hensikten er å redusere den økonomiske risikoen knyttet til svingninger i strømprisen over tid og mellom ulike prisområder.
Gjennom slike avtaler kan aktørene sikre inntekter eller kostnader over ulike tidsperioder – fra uker til flere år frem i tid. I motsetning til spotmarkedet, der én felles pris settes for hver time, finnes det ikke én felles pris i det finansielle markedet. Prisen på kontraktene bestemmes av forventninger og forhandlinger mellom partene.
Den største handelsplassen for finansielle kraftkontrakter i Norden er NASDAQ Commodities, men det finnes også andre strømbørser i det nordiske markedet, som for eksempel tyske EEX.
Intradagsmarked
I intradagsmarkedet foregår handelen løpende, ved at kjøps- og salgsbud matches kontinuerlig – i motsetning til spotmarkedet, der prisene fastsettes én gang per dag gjennom auksjon.
Handel kan skje helt frem til én time før strømmen skal leveres. Dette gir aktørene mulighet til å justere planene sine etter at spotmarkedet har stengt, for eksempel dersom værforholdene endrer seg og påvirker produksjon eller forbruk. På den måten bidrar intradagsmarkedet til balanse mellom tilbud og etterspørsel time for time.
Balansemarked
I Norge er det Statnett som har systemansvaret for kraftsystemet. Det betyr at de har ansvar for å sikre at strømproduksjonen til enhver tid er i balanse med forbruket, og at kraftsystemet fungerer stabilt og sikkert.
For å oppnå dette kjøper Statnett inn ulike støttetjenester i balansemarkedet – som for eksempel regulerkraft og reserver. Disse brukes når faktisk produksjon eller forbruk avviker fra det som var planlagt, slik at frekvensen i strømnettet holdes stabil.
Mer om hvordan strømprisen settes på Nord Pool
Strømmen handles på kraftbørsen Nord Pool. Her settes spotprisen time for time dagen før strømmen produseres og brukes. Prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel. I praksis fastsettes prisen gjennom et marked der kraftprodusenter tilbyr strøm til ulike priser – fra rimelig sol- og vindkraft til dyrere produksjon som gasskraft. Budene rangeres fra lavest til høyest pris, og prisen settes av det dyreste tilbudet som trengs for å dekke etterspørselen den timen. Alle produsenter som får solgt strøm i markedet, får samme pris – uavhengig av hvor lav kostnaden deres er.
Derfor kan produsenter av sol- og vindkraft, som kan ha en svært lav kostnad per kilowattime ekstra produsert når anlegget først er i gang, få betalt en høy markedspris – fordi det er den prisen som må til for å balansere systemet.
Målet med denne typen marked er både at tilbud og etterspørsel direkte skal avspeiles i prisen, og å styre mot lave produksjonskostnader og mer effektiv bruk, noe som samlet skal føre til så lave strømpriser som mulig.
Prisen går opp når etterspørselen er høy og det er knapphet på strøm, og ned når det er mye tilgjengelig kraft. Faktorer som påvirker dette, er blant annet temperatur, tilgang på vann i magasinene, vind- og solforhold, og hvor mye strøm som kan produseres akkurat da.
Været spiller en stadig større rolle for strømprisen
Ettersom det hele tiden, ned til hundredeler av sekunder, må være balanse mellom bruk og produksjon, vil en produksjon som i stadig større grad avhenger av været, gi større prisvariasjoner.
Når det ikke er nok sol eller vind, må etterspørselen dekkes av kraftproduksjon som kan styres – såkalt planbar produksjon, som vannkraft, kjernekraft eller gasskraft. Mange av disse kildene er også fleksible, det vil si at produksjonen kan justeres raskt opp eller ned ved behov. Hvis etterspørselen etter slik kraft er høyere enn det som er tilgjengelig, stiger strømprisen raskt. Og når det oppstår store ubalanser mellom produksjon og forbruk, kan prisene svinge voldsomt – fra negative priser når det produseres for mye strøm, til svært høye priser når det er knapphet.
Les mer om hvilke faktorer som påvirker strømprisen her.
Hva menes med et deregulert strømmarked?
Et deregulert strømmarked betyr at det er fri konkurranse for kjøp og salg av strøm, og at strømprisen fastsettes ut fra hva markedet er villig til å betale for den. Et deregulert marked skal legge til rette for effektiv ressursbruk, innovasjon og lavere priser gjennom konkurranse.
I Norge ble strømmarkedet deregulert i 1991, og selve strømmen handles i dag i et åpent marked. Før dette var det ikke mulig å velge strømleverandør. Hver kunde måtte kjøpe strøm fra det lokale energiverket (netteieren) der de bodde. Disse selskapene hadde monopol innenfor sine geografiske områder, og kundene hadde liten innflytelse på prisen.
Nettselskapene er imidlertid fortsatt regulerte monopoler. Infrastrukturen av alle kabler og ledninger som leder strømmen hjem til deg, eksisterer fremdeles. Derfor må du inngå nettavtale med den netteieren som eier strømnettet i ditt område. Les mer om hvordan nettleie fungerer.
Hva betyr kilowattime?
En kilowattime er et mål på hvor mye strøm du bruker – altså hvor mye elektrisk energi som er brukt over tid. Kilowattime forkortes ofte kWh, der «k» betyr kilo (som i sin tur betyr tusen), «W» betyr watt, og «h» står for time (hour).
Strøm kan sammenliknes med bilkjøring, og da er det kanskje enklere å forstå begrepet kilowattime:
Watt er som farten på bilen – det viser hvor raskt strøm brukes.
Kilowattime er som antall kilometer du har kjørt – det viser hvor mye strøm som faktisk er brukt.
Hvis du bruker en panelovn på 1000 watt i én time, har du brukt 1 kilowattime. Og akkurat som du kan lese av bilens kilometerteller hvor langt du har kjørt, kan du se på strømregningen hvor mange kilowattimer du har brukt.