Hva er minuspriser, og hvorfor oppstår de?

Minuspriser betyr at strømprisen i spotmarkedet er lavere enn null. Hvorfor oppstår negative spotpriser, og hva bør bedriften tenke på? Les mer i denne artikkelen.

Minuspriser oppstår når strømproduksjonen er høyere enn forbruket, og det ikke er mulig å eksportere eller lagre overskuddet. Ofte kommer minusprisene i sommerhalvåret, når det er mye vann i magasinene, høy produksjon fra solkraft på kontinentet, og strømforbruket er lavere.

Mange lurer på om man kan tjene penger på å bruke strøm når prisen er negativ, men det er ikke nødvendigvis så lurt å bruke masse strøm selv om prisen er under null. Les mer litt lenger ned i artikkelen.

Et sykdomstegn på et marked i ubalanse

I et optimalt strømmarked er det til enhver tid samsvar mellom hvor mye strøm kundene skal bruke, og hvor mye strøm som er tilgjengelig for strømkundene. Overproduksjon vil kunne gi negative priser, og motsatt vil en ubalanse hvor det ikke produseres nok til å møte etterspørselen, kunne gi utslag i svært høye priser. Med et kraftmarked i stadig endring har vi de siste årene sett mye større prisvariasjoner enn hva vi har vært vant med fra tidligere.

Akkurat som vi mennesker trenger et balansert kosthold med riktig miks av ulike næringskilder i kostholdet vårt for å ha det bra, trenger også et elektrisitetssystem som skal bort fra kull og gass, ulike typer kraft fra fossilfrie og fornybare energikilder med varierende evner for å fungere optimalt. Sammen med økt fleksibilitet og mer batterilagring utgjør dette ingrediensene i det vi kaller tallerkenmodellen. Dette er viktig for både bedrifter og husholdninger fordi et balansert system gir stabile og forutsigbare strømpriser og –forsyning.

Regulerbar kraftproduksjon hjelper til å unngå negative strømpriser

I Norge kommer rundt 90 % av strømmen fra vannkraft. Omtrent 75 % av denne er regulerbar – det vil si at vannet kan lagres i magasiner og brukes når etterspørselen og prisene er høyere. Denne fleksibiliteten bidrar til mer stabile priser enn i mange andre land.

Men ikke all vannkraft er regulerbar. Elvekraftverk uten magasin må produsere strøm når vannføringen er høy, uavhengig av strømpris, og dette kan bidra til minuspriser. Dette skjedde for eksempel under høststormen Hans i 2023.

Mange land i Europa har de siste årene hatt stor økning i produksjon av strøm fra vind og sol. Denne produksjonen styres av tilgang på vind og sol, og ikke av etterspørselen. Disse er ikke regulerbare, og overproduksjon i perioder med mye vind og sol kan gi negative priser dersom man ikke får lagret energien.

Disse prisene kan smitte over på Norge, ettersom vi er tilknyttet andre land via strømkabler.

Mer om noen av årsakene til minuspriser

Årsakene til at produsenter produserer selv med lave priser eller minuspriser, kan avhenge av land og være sammensatte. Her ser vi mer på hvordan støtte til produksjon, forhåndsavtalt kraftpris og utfordringer ved å stoppe eller redusere produksjonen kan påvirke produksjonen.

Støtte til produksjon

I noen tilfeller kan støtte til produksjon av strøm bidra til minuspriser. Opprinnelsesgarantier er et eksempel på en ordning som kan gjøre det lønnsomt å produsere selv med negative strømpriser. Produsenten mottar inntekter fra opprinnelsesgarantier per kilowattime de produserer, i tillegg til spotprisen, og så lenge summen av spotprisen og slik støtte er høyere enn null, kan det fortsatt være lønnsomt å produsere. Dette forutsetter i så fall at produksjonen har svært lav marginalkostnad. Marginalkostnaden er prisen det koster produsenten å produsere én ekstra kilowattime strøm. For sol- og vindkraftverk kan denne kostnaden være lav når anlegget allerede er i gang, noe som kan gjøre det lønnsomt å opprettholde produksjonen selv ved lave eller negative spotpriser.

Forhåndsavtalt kraftpris

Mange kraftprodusenter inngår langsiktige kraftleveringsavtaler med industrien for større deler av kraftproduksjonen. Med en slik avtalefestet pris pr. kWh produsert har spotprisen mindre påvirkning på produsentens inntekter, og negativ prising gir ikke nødvendigvis insentiv til å stanse eller redusere produksjonen.

Utfordringer ved å stoppe eller redusere produksjonen

Noen kraftverk man gjerne definerer som ikke-regulerbare, som vindkraftverk, kan i teorien tilpasse produksjonen ved å stenge ned eller redusere produksjonen. Så hvorfor gjør de ikke dette dersom prisene blir negative? Det kan være fordi det å tilpasse produksjonen kan være ressurskrevende. Man må for eksempel overvåke prisene tett og ha egne prosesser for å følge opp. Mange er ikke rigget for dette, og det kan også hende det ikke ville være verdt det. Dette kan imidlertid endres med tiden dersom det stadig blir mer minuspriser.

Kullkraftverk har høye oppstartskostnader, og det kan derfor være bedre å la kraftverket gå fremfor å stenge ned ved korte perioder med minuspriser.

Kjernekraftverk har blitt regnet som ikke-regulerbar kraft og er svært vanskelig å justere basert på kortere perioder med negative strømpriser. Dette er imidlertid i endring i noen europeiske land.

Ubalanse straffer seg over tid

Minuspriser er et uttrykk for ubalanse i kraftsystemet. De oppstår når fleksibiliteten i systemet er brukt opp, og strømproduksjonen ikke tilpasses etterspørselen. Det er ikke bærekraftig over tid.

Det er de samme mekanismene som fører til svært høye strømpriser om vinteren – bare motsatt: Da er etterspørselen høy, blant annet på grunn av økt behov for oppvarming, mens tilgangen på kraft kan være begrenset. Prisene presses da opp for å få ned forbruket. I begge tilfeller er resultatet at kraftsystemet ikke klarer å opprettholde balanse mellom produksjon og etterspørsel. De økte kostnadene et ubalansert kraftsystem gir i vinterhalvåret, er mye større enn de reduserte kostnadene kundene kan få med negative priser i sommerhalvåret.

Et ubalansert kraftsystem og negative priser kan også føre til

• økte systemkostnader og høyere nettleie på sikt.
• at det blir mindre lønnsomt å investere i ikke-regulerbar kraftproduksjon som sol, vind og elvekraft. Disse teknologiene produserer når naturen tillater det, og kan ikke tilpasse produksjonen til når prisene er høyest. Fossil energi utgjør fremdeles rundt halvparten av Norges energibruk. For å nå målene om utslippskutt og et elektrifisert samfunn er vi avhengig av at det blir investert i nok ny produksjon til å dekke den økte etterspørselen etter strøm fra fossilfrie og fornybare energikilder i fremtiden.
• at det blir behov for mer støtte fra staten eller offentlige insentivordninger for at sol- og vindkraftproduksjon skal bli lønnsom.