.svg){kind=logo}
Se alle artikler
Bærekraftsrapportering vil sannsynligvis bli obligatorisk for alle bedrifter i fremtiden. Her er grunnene til at du bør starte med dette allerede i dag.
FN-rapporten er tydelig: Klimakrisen er voksende, og det haster å gjøre næringslivet grønt og bærekraftig. EU er blant dem som nå er svært frempå med regulerende tiltak for å fremme bærekraftig næringsliv.
Bastian Klunde, som er bærekraftsrådgiver og partner i konsulentfirmaet Footprint, forteller at det ligger flere lovverk på trappene som kommer til å gjelde norske bedrifter i tiden fremover.
– Det som kanskje blir viktigst for norske bedrifter fremover, er det nye bærekraftsrapporteringsdirektivet, også kalt CSRD. På sikt vil dette kreve at alle bedrifter i lovforslaget skal rapportere på bærekraftsinformasjon, forteller Klunde.
– Dette er noe vi vet kommer. Man kan sitte og vente på den dagen kravene er et faktum, for så å hive deg rundt først da, men vi mener at det ikke finnes noen god grunn til å utsette bærekraftsrapportering. Derimot finnes det mange fordeler ved å begynne med dette allerede nå, legger han til.
Men, hva går egentlig bærekraftsrapportering ut på?
Tar tempen på bærekraftsevnen
Kort oppsummert kan man si at en bærekraftsrapport er en kommunikasjon fra næringslivet til markedet om hvordan bedrifter påvirker samfunnet rundt seg når det gjelder bærekraft – både på godt og vondt.
Rapportene tar tempen på bedrifters bærekraftsevne på tre ulike områder som oppsummeres med forkortelsen ESG: miljø og klima (environmental aspect), de sosiale faktorene (social aspect) og det forretningsmessige (governance aspect).
Dette gjelder dermed ikke bare miljøet, men også ytterligere bærekraftstemaer som likestilling, inkludering, antikorrupsjon og lignende.
– Det har vært krav om at større bedrifter skal gjøre dette, gjennom paragraf 3-3 c i Loven om årsregnskap, hvor man skal si noe om hvordan bedriften påvirker samfunnet rundt den, sier Klunde.
Bedriftens bærekraft likestilles med økonomien
Klunde forklarer at etterspørsel av innsyn har vært en stor drivkraft for bærekraftsrapportering generelt. Han trekker frem kritikken Framtiden i våre hender rettet mot H&M rundt tekstil, og Regnskogfondets palmeoljekampanje som eksempler.
– Det som likevel har vært den sterkeste drivkraften for bærekraftsrapportering er at finansbransjen nå i mye større grad enn det man gjorde tidligere, vurderer selskapers bærekraftsinformasjon som finansielt vesentlig, forteller Klunde.
– Finansbransjen ser nå på hvorvidt en bedrift har risiko for negativ påvirkning på for eksempel klima som noe som potensielt er risikabelt med tanke på bedriftens fremtidige evne til å skape verdier for selskapets aksjonærer.
Tidligere var det vanlig å ha en atskilt bærekraftsrapport ved siden av bedriftens øvrige rapporter, for eksempel rapportene knyttet til økonomi. Klunde forklarer at næringslivet nå har fått øynene opp for at de to er integrerte og må ses på sammen.
– Det har skjedd en kjempeendring innen finansbransjen de siste par årene som vi begynner å se konsekvensene av nå: Nå ser man bærekraft som helt likestilt med øvrig finansiell informasjon, og som noe vesentlig for å forstå risikobildet og inntjeningspotensialet, sier Klunde.
– Et kjempesvært konkurransefortrinn
Med lovverk og regulering i horisonten, er det mange som bekymrer seg over potensielle sanksjoner som kan dukke opp.
Klunde mener norske bedrifter heller bør se på situasjonen som en mulighet til å skaffe seg noen konkurransefortrinn.
– Et viktigere sanksjonselement her er at du risikerer at dersom du ikke gjør dette riktig, så vil konkurrentene dine få bedre vilkår enn deg i banken. Det ser vi at er drivende for veldig mye av arbeidet i næringslivet i dag, forklarer han.
– Finansaktører som DNB etterspør nå en helt annen type informasjon fra de som de låner ut penger til, de blir spurt om bærekraftstema som en del av kartleggingen av risiko, forteller Klunde.
– Om du er bedrift som er avhengig av å gå ut i markedet for å hente kapital for å gjennomføre et prosjekt, så får disse tingene ganske mye å si.
Dette kommer som en del av EUs taksonomi, deres klassifiseringsordning for bærekraftig aktivitet, som skal kanalisere midler i retning av bærekraftige aktiviteter og initiativ.
– Om bedriften din klassifiserer i henhold til det, så får du bedre rentebetingelser enn virksomheter som ikke klassifiserer. For å kunne sannsynliggjøre at du er grønn i henhold til taksonomien, så må du kunne dokumentere det, forklarer Klunde.
– Da kommer vi i en situasjon hvor bærekraftsrapportering blir et kjempesvært konkurransefortrinn.
Full oversikt og dokumentasjonen du trenger
Blant tiltakene du kan innføre for å sørge for at din bedrift setter bærekraft i sentrum, er å velge en grønn strømavtale.
Fortum tilbyr flere forskjellige strømavtaler som kan tilpasses behovene til akkurat din bedrift. Alle Fortum kunder får automatisk tilgang til Fortum Online Basis, hvor man får detaljert oversikt over bedriftens kostnader og forbruk.
Er du spesielt opptatt av bærekraft, har du hos Fortum også muligheten til å inkludere tilleggstjenestene Grønt Valg og Fortum Online Pluss.
Med Grønt Valg garanteres du at det produseres like mye strøm fra fornybare energikilder som din virksomhet bruker, og du får dokumentasjon du trenger til klimaregnskapet ditt.
Med Fortum Onlne Pluss får du full oversikt over forbruk, effekt, fremtidige kostader, og fakturaer. I tillegg får du i denne avtalen 2 timer gratis ENØK rådgivning, med vår samarbeidspartner Termo Energi.
