Regjeringen har foreslått en fastpris på 40 øre per kWh ekskl. mva. som et alternativ til dagens strømstøtteordning. Les mer om hva dette innbærer, forskjellen mellom Norgespris og den nåværende strømstøtteordningen, samt hvilke virkninger dette kan ha på strømprisene.

Vil bedrifter kunne benytte seg av Norgespris?

Norgespris innebærer at husholdninger og hytteeiere fra 1. oktober 2025 kan velge en fastprisavtale på strøm til 40 øre per kWh ekskl. mva. Målepunkter som i dag får strømstøtte, vil også få mulighet til å velge Norgespris. Før ordningen eventuelt trer i kraft den 1. oktober 2025, må ordningen vedtas av Stortinget.

Norgespris kort forklart

Dersom man velger Norgespris, må man binde seg til en strømpris på 40 øre/kWh for ett kalenderår om gangen. Når spotprisen i kundens prisområde er høyere enn Norgesprisen, mottar kunden en støtte lik differansen mellom Norgespris og spotpris. Når spotprisen er lavere enn Norgesprisen, avregnes kunden for differansen mellom Norgespris og spotpris. Beregningene gjøres time for time, og multipliseres med tilhørende forbruk i den enkelte time. Summen av dette vil gi en ut- eller innbetaling på kundens nettleiefaktura, slik at sluttprisen kunden betaler for strøm, tilsvarer Norgesprisen.

Norgespris er ikke en egen strømavtale – man må altså fortsatt ha en strømavtale med en strømleverandør.

Forskjellen mellom dagens strømstøtte og Norgespris

Med dagens strømstøtte-ordning får man dekket 90 % av prisen på strømmen når prisen overstiger 75 øre/kWh ekskl. mva. Under denne grensen betaler man full pris. Hvis strømprisen for eksempel er 60 øre/kWh i en time, gir strømstøtteordningen ingen reduksjon, og man betaler hele beløpet på 60 øre/kWh. Med Norgespris ville prisen i stedet vært fast på 40 øre/kWh ekskl. mva. – så Norgespris ville vært mer gunstig i dette tilfellet. Les mer om strømstøtte.

Med dagens strømstøtteordning får man ikke støtte til forbruk over 5000 kWh i måneden, og regjeringen har sagt at også Norgespris skal gi insentiver til å spare strøm.

Er det lurt å velge Norgespris?

Det finnes ikke ett enkelt fasitsvar, da det avhenger av blant annet hvor i landet man holder til, når på året man bruker mest strøm, og hvor stort behov man har for forutsigbar strømpris.

Fastpris gir økt forutsigbarhet

Med Norgespris vil man få lik pris, 40 øre/kWh hver time ekskl. mva. – hele døgnet rundt. En fastpris har ikke nødvendigvis som mål å være rimeligere enn markedsprisen. Fastpris skal først og fremst tilby forutsigbarhet til en akseptabel pris man kan budsjettere for. Selv om strømforbruket varierer, for eksempel avhengig av sesongen, vet man i hvert fall akkurat hva man må betale per kilowattime.

Når bør man velge dagens strømstøtteordning?

Med dagens strømstøtteordning påvirkes man av prissvingningene i strømmarkedet. Strømprisene varierer som kjent fra time til time. Dersom man har mulighet til å tilpasse strømforbruket til timer som har lavere strømpriser, og kan håndtere at prisnivået varierer, så kan strømstøtteordningen være et godt alternativ – spesielt i perioder der strømprisene er lavere. Det har også mye å si hvor i landet man holder til, ettersom prisnivået i de tre sørlige prisområdene er høyere enn i de to nordligste.

Hva ville vært mest lønnsomt i februar 2025?

Om vinteren er strømprisene som regel høyere enn i sommerhalvåret. For eksempel var den månedlige gjennomsnittsprisen for februar i de tre sørligste prisområdene mellom 85 og 100 øre/kWh, og den 14. februar var døgnprisen på hele 180 øre/kWh. I disse områdene var det kun 3 timer i februar som hadde en strømpris under 40 øre/kWh, så da ville Norgespris vært det beste valget. Sammenligner vi med Nord-Norge, er bildet helt annerledes. De har hatt en gjennomsnittspris på 9 øre/kWh hele vinteren, og hadde kun 11 timer i februar med en pris over 40 øre/kWh.

Les mer om hvordan Norgespris ville slått ut i februar.

Vil Norgespris gi høyere strømpriser?

Energidepartementets konsekvensanalyser viser at Norgespris ikke griper direkte inn i engrosmarkedet, men kun påvirker sluttbrukermarkedet. Strømprisene styres av tilbud og etterspørsel, og faktorer som værforhold, kraftproduksjon fra vann- og vindkraft, import og eksport av strøm samt kapasiteten i strømnettet påvirker prisene.

Markedet har stor fleksibilitet, noe som betyr at både produksjon og forbruk kan tilpasses prisene. Vannkraftprodusenter kan for eksempel holde igjen vann i magasinene når prisene er lave, og produsere mer når etterspørselen øker. På forbrukssiden kan industribedrifter og andre store aktører redusere strømforbruket i perioder med høye priser.

Omtrent to tredjedeler av strømforbruket i Norge omfattes verken av Norgespris eller strømstøtte, inkludert industri, næringsliv og offentlig sektor. Dersom husholdningenes strømforbruk øker som følge av Norgespris, fordi insentivene til strømsparing og forbrukstilpasning svekkes, kan dette i enkelte tilfeller bidra til høyere priser i perioder med knapphet. Samtidig vurderer departementet at kraftmarkedets fleksibilitet og de mange faktorene som påvirker prisdannelsen i Norge og nabolandene, gjør at eventuelle prisøkninger for næringslivet og andre aktører uten strømstøtte trolig vil være begrensede.

Regjeringen ser nå på alternativer for å sette en månedlig forbruksgrense på enten 3000, 4000 eller 5000 kWh både for dagens strømstøtteordning og for Norgespris. Les mer i høringsnotatet.