Bærekraftsrådgiver Bastian Klunde gir sine beste råd til hvordan din bedrift kan starte med rapportering av bærekraftsevne.

Med en stadig voksende klimakrise og regulerende tiltak fra EU på trappene, foreligger det ingen tvil: Norske bedrifter må komme i gang med bærekraftige tiltak snarest, og dette må dokumenteres i form av grundige bærekraftsrapporter.

Men, hvordan tar man de første skrittene for å rapportere på bærekraftsevne? Og hva er egentlig den beste måten å lage en bærekraftsrapport på?

For å vurdere dette, må du se på størrelsen på bedriften din og hvor stor påvirkning den har på omverdenen, forteller, forteller Bastian Klunde, bærekraftsrådgiver og partner i konsulentfirmaet Footprint.

– For mindre bedrifter er det viktigste egentlig å starte med en vurdering av hva som er faktisk er vesentlig for bedriften deres av tiltak, sier Klunde.

– Tilhører du derimot et større selskap, med ressurser og som er antatt pliktsubjekter fra kommende lovgivning, så må du umiddelbart i gang med en metodisk tilnærming til dette. Du må begynne å kartlegge, og du må i gang med det sporenstreks, sier Klunde.

Han oppsummerer veien til god bærekraftsrapportering med fem steg:

Les mer om bærekraftsrapporter og hva de innebærer her[1] .

#1: Sjekk vesentlighetsfaktoren

Noe som går igjen uansett hvor mange ansatte man har og hvor mange millioner man har i omsetning, er en vurdering av vesentligheten.

– Du må identifisere hva som er vesentlige bærekraftstema for din bedrift, hvor de negative påvirkningene bedriften har på samfunnet ligger også, må du rapportere på disse områdene.

Dette innebærer å dokumentere hva man har prioritert og begrunnelsen for å prioritere dette.

– Dette gjør at du ikke begynner å kartlegge mer enn det du må av risikofaktorer og påvirkning, som ofte er det folk syns er krevende.

#2: Dokumenter risikoene

En bærekraftsrapport bør inneholde en oversikt over risikosiden ved bedriften.

– Hvilke typer bærekraftsrisikoer er selskapet ditt eksponert for? Hvordan er de integrert i selskapets risikostyring? spør Klunde.

Dessuten bør en slik rapport dokumentere bedriftens påvirkning, eksempelvis i form av et klimaregnskap eller en aktsomhetsvurdering knyttet til menneskerettigheter i verdikjeden.

#3: Vær konkret med mål og tiltak

Når du rapporterer på bærekraftsevne, bør du sette opp tydelige mål for bedriften. Slik har man alltid noe å gå etter, og oppdraget blir mer oppnåelig.

I tillegg er det viktig å ha konkrete tiltak med i planen som skal nå de spesifikke målene du har satt for bedriften.

#4: Dokumenter progresjonen din

En bærekraftsrapport bør kunne vise frem hva slags progresjon bedriften din har hatt for å nå bærekraftsmålene over tid.

– Du bør etablere en form for baseline, også må du vise hvordan du jobber med å forbedre prestasjonen din over tid, sier Klunde.

#5: Ta eierskap og benytt ressurser

Sist, men definitivt ikke minst: Sørg for at du ikke delegerer bærekraftsrapporten for langt vekk fra deg.

– Dette må eies av ledelsen, og det må få nok ressurser til at det blir gjort ordentlig. Først da trekker du verdien ut av det, og du gjør det til strategisk verdifull informasjon for selskapet, sier Klunde.

(Faktaboks)

Grønt Valg gir et forsprang på klimaregnskapet

Dersom du er på utkikk etter tiltak for å sette bærekraft i sentrum for din bedrift, kan det være verdt å ta en titt på strømavtalen din.

Hos Fortum får du nemlig grønne strømavtaler som kan skreddersys etter behovene du har for din bedrift.

Velger du inn tilleggstjenesten Grønt Valg sørger du for at det produseres like mye strøm fra fornybare energikilder som bedriften din konsumerer. I tillegg får du med dokumentasjonen du trenger for å kunne gjøre et nøyaktig klimaregnskap.

Tar tempen på bærekraftsevnen

Kort oppsummert kan man si at en bærekraftsrapport er en kommunikasjon fra næringslivet til markedet om hvordan bedrifter påvirker samfunnet rundt seg når det gjelder bærekraft – både på godt og vondt.

Rapportene tar tempen på bedrifters bærekraftsevne på tre ulike områder som oppsummeres med forkortelsen ESG: miljø og klima (environmental aspect), de sosiale faktorene (social aspect) og det forretningsmessige (governance aspect).

Dette gjelder dermed ikke bare miljøet, men også ytterligere bærekraftstemaer som likestilling, inkludering, antikorrupsjon og lignende.

– Det har vært krav om at større bedrifter skal gjøre dette, gjennom paragraf 3-3 c i Loven om årsregnskap, hvor man skal si noe om hvordan bedriften påvirker samfunnet rundt den, sier Klunde.

Bedriftens bærekraft likestilles med økonomien

Klunde forklarer at etterspørsel av innsyn har vært en stor drivkraft for bærekraftsrapportering generelt. Han trekker frem kritikken Framtiden i våre hender rettet mot H&M rundt tekstil, og Regnskogfondets palmeoljekampanje som eksempler.

– Det som likevel har vært den sterkeste drivkraften for bærekraftsrapportering er at finansbransjen nå i mye større grad enn det man gjorde tidligere, vurderer selskapers bærekraftsinformasjon som finansielt vesentlig, forteller Klunde.

– Finansbransjen ser nå på hvorvidt en bedrift har risiko for negativ påvirkning på for eksempel klima som noe som potensielt er risikabelt med tanke på bedriftens fremtidige evne til å skape verdier for selskapets aksjonærer.

Tidligere var det vanlig å ha en atskilt bærekraftsrapport ved siden av bedriftens øvrige rapporter, for eksempel rapportene knyttet til økonomi. Klunde forklarer at næringslivet nå har fått øynene opp for at de to er integrerte og må ses på sammen.

– Det har skjedd en kjempeendring innen finansbransjen de siste par årene som vi begynner å se konsekvensene av nå: Nå ser man bærekraft som helt likestilt med øvrig finansiell informasjon, og som noe vesentlig for å forstå risikobildet og inntjeningspotensialet, sier Klunde.

– Et kjempesvært konkurransefortrinn

Med lovverk og regulering i horisonten, er det mange som bekymrer seg over potensielle sanksjoner som kan dukke opp.

Klunde mener norske bedrifter heller bør se på situasjonen som en mulighet til å skaffe seg noen konkurransefortrinn.

– Et viktigere sanksjonselement her er at du risikerer at dersom du ikke gjør dette riktig, så vil konkurrentene dine få bedre vilkår enn deg i banken. Det ser vi at er drivende for veldig mye av arbeidet i næringslivet i dag, forklarer han.

– Finansaktører som DNB etterspør nå en helt annen type informasjon fra de som de låner ut penger til, de blir spurt om bærekraftstema som en del av kartleggingen av risiko, forteller Klunde.

– Om du er bedrift som er avhengig av å gå ut i markedet for å hente kapital for å gjennomføre et prosjekt, så får disse tingene ganske mye å si.

Dette kommer som en del av EUs taksonomi, deres klassifiseringsordning for bærekraftig aktivitet, som skal kanalisere midler i retning av bærekraftige aktiviteter og initiativ.

– Om bedriften din klassifiserer i henhold til det, så får du bedre rentebetingelser enn virksomheter som ikke klassifiserer. For å kunne sannsynliggjøre at du er grønn i henhold til taksonomien, så må du kunne dokumentere det, forklarer Klunde.

– Da kommer vi i en situasjon hvor bærekraftsrapportering blir et kjempesvært konkurransefortrinn.

Full oversikt og dokumentasjonen du trenger

Blant tiltakene du kan innføre for å sørge for at din bedrift setter bærekraft i sentrum, er å velge en grønn strømavtale.

Fortum tilbyr flere forskjellige strømavtaler som kan tilpasses behovene til akkurat din bedrift. Alle Fortum kunder får automatisk tilgang til Fortum Online Basis, hvor man får detaljert oversikt over bedriftens kostnader og forbruk.

Er du spesielt opptatt av bærekraft, har du hos Fortum også muligheten til å inkludere tilleggstjenestene Grønt Valg og Fortum Online Pluss.

Med Grønt Valg garanteres du at det produseres like mye strøm fra fornybare energikilder som din virksomhet bruker, og du får dokumentasjon du trenger til klimaregnskapet ditt.

Med Fortum Onlne Pluss får du full oversikt over forbruk, effekt, fremtidige kostader, og fakturaer. I tillegg får du i denne avtalen 2 timer gratis ENØK rådgivning, med vår samarbeidspartner Termo Energi. 

Les mer om Grønt Valg her.

Les mer om Det grønne konkurransefortrinnet