Hva er CSRD, hvilke bedrifter omfattes – og når? Les mer om formålet med direktivet, og hvorfor det er viktig både for samfunnet og bedrifter.
Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er en ny EU-lovgivning som endrer bedriftenes bærekraftsrapportering fra og med regnskapsåret 2024. Rapporteringskravet starter hos de største bedriftene for deretter å innføres hos stadig flere i årene som kommer. For øyeblikket kreves det at alle store bedrifter offentliggjør sine bærekraftsopplysninger i virksomhetsberetningen sin i samsvar med direktivet og standarder for bærekraftsrapportering.
Selv om Norge ikke er medlem av EU, vil CSRD gjelde også her gjennom EØS-avtalen. Norske myndigheter følger EUs tidslinje for innføring av rapporteringskravene.
«Formålet med direktivet er å forbedre og standardisere rapporteringen om bærekraft i EU og EØS. Dette gjør det lettere for ulike interessenter, som investorer og kunder, å vurdere og sammenligne bedriftenes bærekraftsinnsats samt forhindre grønnvasking,» sier Karin Hallberg, leder for miljø- og bærekraftsspørsmål i Fortum.
Direktivet gjelder i utgangspunktet alle de bedriftene som hittil har rapportert i henhold til Non-Financial Reporting Directive (NFRD), det vil si direktivet om rapportering av ikke-finansiell informasjon. CSRDs anvendelsesområde utvides imidlertid år for år og vil dermed også kunne påvirke mindre bedrifter på sikt.
OBS! 3. april 2025 godkjente Europaparlamentet et forslag fra EU-kommisjonen om å utsette rapporteringsplikten for selskaper i fase 2 og 3 med to år.
Store bedrifter eller konsern av allmenn interesse skal rapportere om sin virksomhet for regnskapsåret 2024 og presentere en bærekraftsrapport i 2025. Dette inkluderer børsnoterte selskaper og andre betydelige økonomiske aktører som sysselsetter i snitt over 500 personer.
For regnskapsåret 2027 (opprinnelig planlagt fra regnskapsåret 2025) blir selskaper som oppfyller minst to av tre av de følgende kriterier, rapporteringspliktige:
I regnskapsåret 2028 (opprinnelig planlagt fra regnskapsåret 2026) omfatter CSRD også små og mellomstore børsnoterte bedrifter med hovedkontor i EU/EØS som tilfredsstiller to av tre følgende kriterier:
Til slutt vil CSRD også omfatte foretak med hovedkontor utenfor EU/EØS. Disse blir rapporteringspliktige fra regnskapsåret 2028.
I tillegg til CSRD forberedes også Aktsomhetsdirektivet, eller Corporate Sustainability Due Diligence (CSDDD). Formålet med dette direktivet er å etablere et felles rammeverk for å fremme virksomheters bidrag til ansvarlighet og bærekraft. Opprinnelig skulle direktivet bli gjeldende for de største virksomhetene fra 2027, men dette ble også vedtatt utsatt den 3. april 2025, og skal nå tas i bruk av bedrifter fra 2028.
Les mer om CSDDD på EU-kommisjonens side.
Bærekraftsrapportering er fortsatt nytt for mange bedrifter, og derfor trenger vi felles regler og standarder. Det er nettopp dette CSRD skal sørge for: en harmonisert og detaljert måte å rapportere på – på tvers av selskaper og land.
CSRD bygger på felles europeiske rapporteringsstandarder – European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Disse krever at bedrifter ikke bare rapporterer generell bedriftsinformasjon, men også viser hvordan de påvirker miljøet, samfunnet og hvordan de styres – det som kalles ESG (environmental, social, governance).
Hvor mye og hva bedriften må rapportere, avhenger av hvor stor påvirkning den har innen disse områdene. Jo større påvirkning, desto mer detaljert kan rapporteringen måtte være.
«Målet er å heve bærekraftsrapporteringen til samme nivå av nøyaktighet som finansiell rapportering, noe som innebærer at bedriftene må øke detaljgraden og nøyaktigheten i sin bærekraftsrapportering,» forklarer Karin Hallberg i Fortum.
Dette er en stor endring. Tidligere har det manglet klare og bindende regler for hvordan bærekraft skal rapporteres. Nå må alt som sies, kunne dokumenteres.
«Dette hever rapporteringsterskelen betydelig for alle bedrifter, med start hos globale ledere som Fortum» sier Hallberg.
Selv om CSRD naturligvis innebærer mer arbeid med oppfølging og rapportering, fremhever Hallberg hvilke positive endringer dette kan føre med seg for bedriften:
«For det første handler det om å integrere bærekraftsaspekter i forretningsstrategien. Ved å ta hensyn til både muligheter og risikoer knyttet til bærekraft i beslutningstaking og kapitalallokering, kan bedrifter ta en mer aktiv rolle i omstillingen.»
En annen viktig endring gjelder bedriftsledelsen. Direktivet innebærer at ledelsen må vie mer oppmerksomhet til virksomhetens påvirkning på omverdenen. Som en positiv bieffekt fremmer det også et nærmere samarbeid mellom ulike avdelinger og styrker styrets og administrerende direktørs ansvar.
«Sist, men ikke minst: direktivet sikter mot at bærekraftsdata skal være like pålitelig og troverdig som finansiell data,» tilføyer Hallberg.
Dette gjør det enklere for interessenter, som kunder og investorer, å vurdere bedriftenes bærekraftsarbeid og reduserer risikoen for grønnvasking.
CSRD fører til flere endringer i hvordan Fortum jobber med bærekraft. Vi setter nå bærekraftsmål på flere områder og jobber mer strukturert og helhetlig for å nå dem. Dette ser Fortum som en mulighet til å styrke både samhold og kompetanse i organisasjonen.
«Direktivet tvinger oss til å få bedre kontroll over vår bærekraftsdata og fremskynde arbeidet med å integrere bærekraft bredere i vår organisasjon. Vi ser det som noe veldig positivt.»
Fortum-konsernets strategi er å sikre kundene pålitelig forsyning av energi produsert fra kjernekraft og fornybare kilder og fremme reduksjonen av industriens karbonutslipp. Konsernets sluttbrukervirksomhet, Fortum Consumer Solutions, har forpliktet seg til å redusere Scope 3 klimagassutslipp fra drivstoff- og energirelaterte aktiviteter, som omfatter all solgt elektrisitet, med 69 % per MWh innen 2030 og med 94 % per MWh innen 2040, basert på et 2023-referanseår. Les mer om Fortums klimamål.
«CSRD vil sannsynligvis hjelpe oss med å kommunisere effekter og fremgang både internt og eksternt til våre interessenter,» sier Hallberg.
Fortum ser årlig over sine bærekraftsmål som en del av en CSRD-tilpasset prosess.
«Vi utvikler kontinuerlig arbeidet vårt med datatilgang, rapporteringsbehov og integrasjonen av bærekraftsmål. For første gang har vi nå inkludert sentrale mål i den løpende oppfølgingen mellom ledere og ansatte, noe som betyr at forretningsenhetene vil begynne å rapportere på disse og følge opp nøkkelinitiativer fra 2025,» avslutter Hallberg.
I tillegg til endringene som ble vedtatt 3. april 2025, er det også fremmet et forslag til endringer i selve innholdet i direktivet. Blant annet foreslås det at rapporteringskravene skal begrenses til selskaper med mer enn 1 000 ansatte og enten en omsetning over 50 millioner euro eller en balansesum over 25 millioner euro.
Dette innholdsforslaget er ennå ikke vedtatt, og ingen endringer i innhold gjelder per i dag. Eventuelle beslutninger kan ta tid, og det er forventet at prosessen vil ta måneder eller til og med år.
Vi anbefaler at virksomheter følger utviklingen nøye og planlegger sin rapportering i tråd med gjeldende regelverk.